Språklig og strukturell (av)makt: Lærerperspektiver på flerspråklighet i yrkesfagene

Foredrag v/ Mari Wikhaug Andersen, Universitetet i Oslo.

Foredraget er på norsk.

Abstract

Flerspråklighet løftes fram som viktig, nyttig og verdifullt i flere ferske og sentrale norske styringsdokumenter, blant annet i det nye læreplanverket for grunnopplæringen (f. eks. Utdanningsdirektoratet, 2017) og i den nye Språklova (Lov Om Språk (Språklova), 2021; Innst. 253 L (2020-2021)). I overordnet del av læreplanen (Utdanningsdirektoratet, 2017) slås det for eksempel fast at «alle elever skal få erfare at det å kunne flere språk er en ressurs i skolen og i samfunnet». Læreplanen ble tatt i bruk høsten 2020, og gjelder også for yrkesfaglig opplæring i videregående skole, som nettopp denne studien retter søkelyset mot.

Med utgangspunkt i språketnografiske data viser jeg hvordan et utvalg yrkesfaglærere rapporterer å forvalte den språklige definisjonsmakten de har i klasserommet. Jeg konsentrerer meg om hvordan lærerne møter og håndterer språkrelaterte dilemmaer i klasserommet. Dilemmaene oppstår gjerne i undervisning i ordinære og hovedsakelig norskspråklige klasser der deler av elevgruppa består av flerspråklige elever med minoritetsbakgrunn. Som en kontrast til makten som ofte er forbundet med lærerrollen, forteller yrkesfaglærerne i studien om følelser av blant annet språklig og strukturell avmakt. Lærerne opplever å havne i en profesjonell og språklig klemme som følge av strukturelle forventninger og rammevilkår.
Datagrunnlaget består først og fremst av individuelle intervjuer og gruppeintervjuer med to yrkesfaglærere fra ulike utdanningsprogram. Intervjuene utgjør deler av et større og sammensatt datamateriale som ble samlet inn ved en videregående skole på Østlandet i løpet av skoleåret 2020-2021. Feltarbeidet ble altså gjennomført kort tid etter den nye overordnede delen av læreplanen ble innført, og innstillingen til flerspråklighet som ressurs rent formelt var iverksatt i den norske skolen.

Den analytiske tilnærmingen er basert på Jaffes (2009) sociolinguistic stance, som jeg her velger å kalle holdningsposisjon. Jeg ser særlig på hvilke holdningsposisjoner lærerne inntar når det gjelder valg av klasseromsspråk. Videre gransker jeg hvordan lærerne posisjonerer seg i egne fortellinger om klasseromspraksis, og hvordan de opplever selv å bli posisjonert av strukturen de jobber innenfor. I så måte er læreraktørskap og læreres profesjonelle handlingsrom (Priestley et al., 2015; Helleve et al., 2018) aktuelle teoretiske innramminger. Jeg benytter meg av Priestley, Biesta & Robinsons (2015) økologiske modell for læreraktørskap for å utforske faktorer som kan bidra til å skape og begrense lærernes rom for aktørskap.
Funnene i studien belyser yrkesfaglærernes komplekse og utfordrende rolle «mellom barken og veden». Studien bidrar til et kunnskapsgrunnlag som er viktig for lærere og andre som jobber med flerspråklige elevgrupper, samt for norsk utdanningspolitikk. Presentasjonen er basert på en artikkel som er under arbeid.

Bio

Mari J. Wikhaug Andersen er doktorgradsstipendiat ved MultiLing – Senter for flerspråklighet. Hun forsker på flerspråklighet i den norske utdanningskonteksten. Doktorgradsprosjektet hennes dreier seg om yrkesfaglæreres perspektiver på og praksiser knytta til flerspråklighet i klasserommet, særlig i språklige varierte elevgrupper i ordinære yrkesfaglige studieløp. Andersen er utdannet lektor (MA i nordisk språkvitenskap) og har tidligere jobbet som språklærer i videregående skole.