Dialektskriving online – persepsjon og praksis blant ungdom i Norge

Studier av språklige praksiser på sosiale medier viser at folk benytter seg av et bredt språklig repertoar i sin digitale kommunikasjon (f.eks. Androutsopoulos 2021; Cutler & Røyneland 2018; Deumert 2014; Thurlow & Mroczek 2011). Nye digitale teknologier har muliggjort lekne, kreative, refleksive, selvbevisste og ikke-standardiserte måter å bruke språk på, der folk anvender sine språklige ressurser for å projisere lokale så vel som translokale orienteringer og tilknytninger, forhandle identiteter, ta standpunkter, markere holdninger og ideologiske overbevisninger. Bruk av forkortelser, emojis, bevisste feilstavinger, initialismer, rebus-stavinger og dialekttrekk, for eksempel, er svært vanlig og til og med forventet i noen digitale rom og på noen plattformer, mens standard ortografi og stavemåte forventes i andre.

Til nå har relativt få studier fokusert spesifikt på bruken av dialekt eller dialekttrekk i den digitale sfæren. Dette vil være hovedfokuset i foredraget mitt. Jeg vil diskutere ulike metoder for å samle inn og analysere eksperimentelle data, data fra spørreundersøkelser og autentiske SoMe-data, ved å bruke studier av ungdom i Norge som case. I en av undersøkelsene har vi samlet inn kvasi-autentiske skriftspråksdata fra 1531 elever på videregående trinn fra hele landet via en digital spørreundersøkelse der elevene blant annet fikk i oppdrag å skrive meldinger «som om» de skulle ha skrevet til kjente eller ukjent på ulike digitale plattformer (Røyneland & Vangsnes 2020.). I en annen studie, som faller inn under det større prosjektet Multilectal Literacy in Education, har vi det siste halvannet året gjennomført et omfattende feltarbeid ved tre ulike ungdomsskoler i tre ulike deler av Norge – i nord, vest og øst. I alt 495 elever har tatt del i prosjektet. Alle elevene har svart på spørreskjema og vært med på noen tester og eksperiment, mens et utvalg har donert SoMe-data, vært med på gruppeintervju og blikksporings-eksperiment (Lunde & Røyneland 2023; Vinichenko et al. 2023).

Noen av de spørsmålene vi stiller i disse studiene er om det finnes geografiske mønstre i bruken av dialekt på sosial medier, og videre hvordan dialekt brukes i digital skriving, når og av hvem det brukes, hva det indekserer, hvilke funksjoner det kan ha, og sist men ikke minst til hvilke formål dialektskriving brukes. I tillegg spør vi hva som oppfattes som ‘dialektskriving’ og ‘standardskriving’ i en kontekst der man opererer med to standard skriftspråk (bokmål og nynorsk) samt en rekke andre ikke-standard måter å skrive på. I min presentasjon vil jeg diskutere noen av funnene samtidig som jeg vurderer ulike etiske dimensjoner i tilknytning til innsamling og bruk av denne typen materiale samt hvilke metodologier som kan være nyttige å anvende for å håndtere svært språklig blandede SoMe-data.