Gjennom eksempler fra russisk populærmusikk, film og media, undersøker denne artikkelen sentrale aspekter ved populærkulturelle identiteter i dagens Russland. I hvilken grad inviterer det populærkulturelle feltet til deltagelse og identifikasjonsprosesser? Vore funn tyder på at det ideologiske skiftet siden sovjettiden i mindre grad en forventet har medført en 'demokratisering' av populærkulturen. Kulturindustrien fører en ensrettende politikk som, ikke ulikt dens sovjetiske forgjengere, begrenser diversiteten på grasrotplanet. Den kommersielt betingede konformiteten forsterkes av Putin-administrasjonens vektlegging av nasjonal enhet, historisk kontinuitet og patriotisme. Dermed blir rommet for identitetsbygging, som i sovjettiden, avhengig av hvorvidt individet er istand til å unnslippe den dominerende diskursen som setter den private sfæren under press. Individuelle kulturelle initiativer krever følgelig en høy grad av idealisme, eller også bevisste markedsstrategier